Kirkens historie 1800- tallet.

John og Charles Wesley ble årsaken til en vekkelse i England på 1700-tallet som utviklet seg til å et eget kirkesamfunn. Kirken ble kjent under navnet Metodistkirken i Norge, men het offisielt Den biskopelige Methodistkirke. Kort tid etter Dissenterloven ble vedtatt i 1845, kom en sjømann fra Fredrikstad tilbake til hjembyen for å gifte seg med sin forlovede. På sine sjøreiser hadde han kommet til USA og Brooklyn der han møtte metdoismen. Han fortalte om sine opplevelser til venner og slektninger da han kom tilbake. Dette gjorde så sterkt inntrykk at han ble bedt om å komme tilbake fra USA for å lede arbeidet som var under utvikling nær hjemstedet. 

Hva foregikk egentlig i Sarpsborg i 1856?

1856 dannes den første menighet i Sarpsborg. Menigheten ble stiftet i september, men ingen visste hvordan man skulle gå frem for å få den godkjent av offentlige myndigheter. Amtmannen kunne ikke hjelpe, viste det seg, mens hjelpen var å finne atskillig nærmere - nemlig hos byfogden.Han satte opp et brev som ble godkjent av både amtmann og justisdepartementet og dermed var den første menighet lovlig registrert. Samtidig ble O. P. Petersen og C. Willerup godkjent som forstandere. Noen uker senere ble menigheten i Halden organisert.

O. Petersen som var den hjemvendte sjømann, ble første forstander for menigheten i Sarpsborg. Han hadde fått følge til landet av en dansk metodistprest ved navn Willerup som ble leder for arbeidet i Norge og forstander i Halden. Begge disse var under ledelse av kirkens misjonskontor i USA. Virksomheten ble sett på som misjonsarbeid. Predikantene var misjonærer og målet var å oppreise et kristent folk for Herren i Norge. Med et slikt utgangspunkt var man i et motsetningsforhold til den eksisterende Statskirken og konfliktene var betydelige på flere områder og flere steder i landet. Metodistene ble betraktet som inntrengere på Statskirkens område, mens metodistprestene ikke la fingrene imellom når man omtalte mange statskirkeprester. Dåpsspørsmålet og nattverdsynet ble ofte et diskusjonstema.

Halden og Fredrikstad fikk snart egne menigheter, men også Porsgrunn var tidlig ute (1858) og i løpet av 1860 tallet kom også Kristiania, Horten og Arendal til og det drives virksomhet i Kongsvinger og Mysen området. Det var likevel først på 1870-tallet den store veksten førte til dannelse av menigheter langs kysten helt opp til Hammerfest.

Mot slutten av århundret engasjerte kirken seg i sosiale spørsmål og startet drift av barnehjem flere steder. Betanien ble stiftet gjennom et årskonferansevedtak i 1894 der pastor T. B. Barratt gikk i bresjen for å organisere sykepleieutdanning gjennom et samarbeid med Rikshospitalet. Søsterhjemmet fra 1897 vokste etter hvert til relativt store institusjoner i Oslo, Bergen og Skien.

(Her kommer det en bearbeiding og utvidelse etter hvert.)

Powered by Cornerstone